Rekkefølgen av hvem som får mat og drikke på Fyret, er like kronologisk og rettferdig som den må være for barn i pølsekø i bursdagsselskaper. På samme måte som målet på vinen i glasset og størrelsen på smørbrød må være den samme som når foreldre heller brus i glasset til søsken. Det endrer seg rett og slett ikke med alderen. Men det gjør innstillingen. Når man blir gammel nok til å bestemme selv, rykker man tilbake til start og kan være med å påvirke rekkefølgen av ting. Og i alt dette som her manes fram til forventninger, står man i sitt hode først i køen og blir prioritert først.Maten vi serverer på Fyret er i utgangspunktet rett-frem-retter fra Dansk og Fransk kjøkken. Vi har bare èn kokk på kjøkkenet til enhver tid. Kokken lager maten så fort det lar seg gjøre, men ting tar den tiden det tar likevel. Jeg har gode eksempler på eldre damer som "bare skal ha et rekesmørbrød", men som har vært nummer sist i køen på fullsatt restaurant. Ikke vet jeg om de har oppspart innvendig bitterstrid. Bitterstrid fordi de en gang i tiden fikk for mange jevnaldrende albuer i siden på vei frem til julenissen på juletrefest. Men hvorfor Hjørdis skriker er meg egentlig knekkende likegyldig. Kø er kø hos oss.
Men en ting er at mange av mine gjester forbeholder seg retten til alltid å stå først og at tiden det tar er kortere enn den faktisk er. Det like mange gjester har et anarkistisk forhold til setningen "Restauranten er full". Jeg har hatt en del av disse samtalene med gjester som er på vei inn i restauranten:
Siw: "Det er dessverre fullt her!"
Gjest: "Er det fullt?"
Siw: "Ja, det er dessverre det!"
Gjest: "Er det helt fullt?"
Siw: "Ja, helt fullt!"
Gjest: "Ja, som i fullt fullt?"
Jeg anser meg selv som et verdig medlem av klubben løsningsorienterte, men jeg kan ikke trylle. Skalaen går fra "Helt ledig" til "Helt fullt". Jeg sliter når kunden forventer at jeg skal si "Jeg har kanskje et ledig bord i sonen der restauranten går fra "helt fullt" til "fullt fullt". Jeg sliter litt ekstra når jeg kjenner at disse forventningene er så sterke hos kunden at det ikke er rom for dialog. Med god dialog skal det i min verden være mulig å skape gjensidig forståelse for at det man håpet på ikke lot seg gjøre.
Men av og til har man noen søte varianter av disse. En hyggelig variant av de som også står først i køen, blir prioritert først, bare skal ha noe og som går forbi all verdens regler om rekkefølgen av ting og tiden de tar:
Gjest: "Er det bord ledig?"
Siw: "Nei, dessverre! Det er helt fullt her."
Gjest: "Jammen jeg skal jo bare spise og gå igjen?!"
Jammen da så. Stig på
--
Bildet er lånt fra http://www.flickr.com/photos/kt/
