Børds!

For dem som kjenner oss er det ikke ukjent at Terje og jeg har deler av året hver for oss. Terje leder på å være på bortebane, men jeg har begynt å ta innpå. I fjor gjorde jeg et kraftig innhugg på 6 uker i India og her jeg er nå sniker jeg inn tre måneder. I såkalte "reisedøgn" nærmer vi oss å være litt mer på likefot.

Men takk og pris brøt Terje tellinga. 17. desember kom han hit til Pipa for å feire jul med meg. Jeg kan si flere ting om å feire jul utenlands, men å feire jul uten andre halvpart av hjertet mitt...helt feil.

Tidlig i desember var det ingen tvil. Da var billetten bestilt og jeg kunne begynne å forberede tosom-loppa jeg har i blodet. Jeg liker veldig godt å være to med min aller beste venn.

Vi hadde tre fine uker der Terje fikk lov å flate helt ut og vi var late juledyr sammen. Blant annet kommer jeg til å huske da jeg gynget Terje som lå i hengekøya og etterhvert sovnet. En annen gang var det jeg som lå i køya mens jeg holdt Terje i foten. Det var skumring og vi hørte på musikk. Vi hadde i grunnen ikke sagt et ord på veldig lenge, men vi holdt takten til musikken. Han med foten og jeg med hånden. Det er sånne ting som blir ekstra fine når man tenker tilbake på det. Av og til er det sånn - du skjønner ikke at du hadde et øyeblikk før litt i etterkant. Det er mye fin magi i sånt.

Magien ble igjen etter at han dro også. Vi hadde en veldig fin avskjed han og jeg som jeg kanskje forteller om en annen gang. Enn så lenge lar jeg det fine varme inni hodet mens jeg smiler og teller år på fingrene. Når sommern kommer har jeg bare en finger igjen før vi må begynne å telle årene vi har vært sammen med tærne...fine, fine min...